Herlige harryhet

Det er litt rart hvordan mennesker som har vært involvert i livet ditt for mange års siden plutselig forsvinner uten at du tenker på det. Og plutselig en dag kommer du på at de faktisk var der, men at de er helt forsvunnet og at man ikke har mulighet til å se dem igjen. Men man vet at de finnes et eller annet sted der ute og man lurer på hva de driver med, hvor de bor, om de har mange venner osv. Sånt er litt rart.

I stad tittet jeg bort på juletreet da en tanke plutselig slo meg. Jeg elsker juletrær og hvis det hadde vært opp til meg, hadde vi hatt et juletre stående hele året. Juletrær er fine. Men uansett hvor fint og koselig det er med juletrær så er det også litt småharry. For hvis man tenker over at man setter et grantre (er ikke noe treekspert, så går utfra at det er gran) midt i stua og pynter det med glitter og glasskuler, ja så blir alt litt småharry.

Men noen ganger er småharry bare fint.

Se så glade de er. Er nok fordi de kan kle seg sånn uten å bli ledd av.