Haunted

En ting jeg kom til å tenke på tidligere i dag... Hvorfor er det alltid sånn at hvis man har på et smykke, så snur den tingen som henger på seg sånn at alle bare ser baksiden eller den litt mindre pene siden av smykket? Det samme er når man er fornøyd med håret sitt og virkelig føler inni seg at det skal holde, men ca. 30 sekunder etter at man har gått ut døra, så detter det ned og man ser svettere ut enn noensinne. Eller når man skal ta f.eks. klassebilde. Etter et mislykket bilde tenker man at denne gangen skal jeg bli fornøyd for en gangs skyld, men når man åpner konvolutten og trekker ut bildet får man lyst til å kaste det i bakken, tråkke på det, spytte på det, brenne det og putte asken i en do selv ikke en blind mann ville brukt. Jeg tror egentlig ikke at fotografene plukker ut det bildet de synes er finest, men trekker ut et tilfeldig bilde. Da vi skulle ta enkeltbilde i 10 klasse, hadde jeg på det fine smykket jeg fikk av Silje, men det har det med å snu seg. Den dagen var jeg riktignok veldig bevisst på det, og jeg snudde det hele tiden. Men hva ser jeg når jeg åpner konvolutten med bildet mitt i? Smykket er snudd! Det er fortsatt fint, men hver gang jeg ser på det, irriterer jeg meg over det, og lurer på hvorfor jeg ikke sjekket enda en gang før bildet ble tatt.

I går begynte Emilie og jeg å snakke om høner... Det var vel Jakob som minte oss på det. Holdte på å le meg ihjel når vi skulle gå, for da tok han tak i jakka og sa: "Nå er du ikke frittgående høne!" og så slapp han og sa: "Nå er du frittgående høne." Og når jeg snakker om høner: dette er hvordan Emilie bøyer høne: en høn - flere høns

Lykke til videre, Emilie!